Sammen om arktiske utfordringer

Sist oppdatert: 27.04.2010 // Det har vært hevdet at økt aktivitet og uavklarte grenser kan øke spenningsnivået i Arktis. Utviklingen i regionen tyder på det motsatte.

I mars møttes ministre fra de fem arktiske kyststatene Norge, Russland, Canada, USA og Danmark i Ottawa for å diskutere hvordan felles utfordringer knyttet til økt aktivitet i Arktis kan løses. Det er slående hvor samstemte de arktiske kyststatene er.

Nye muligheter – nye utfordringer


Klimaendringer og isens tilbaketrekning kan åpne for nye muligheter i Arktis. Fiskeressursene kan flytte nordover, og sjøruter og petroleumsressurser kan bli lettere tilgjengelige.

I kjølvannet av økt menneskelig aktivitet følger det noen utfordringer. Det ugjestmilde og sårbare klimaet stiller store krav til oljevern, redning og beredskap. Et større oljeutslipp eller ulykker med cruiseskip kan kreve flere ressurser enn det enkeltland har hver for seg. I en region preget av lange avstander og spredte redningsressurser er samarbeid på tvers av landegrensene en nødvendig vei å gå.

Norsk-russisk søk- og redningsøvelse i Barentshavet september 2009. 
Foto: Harald Hermansen Eie / UD.Norsk-russisk søk- og redningsøvelse i Barentshavet september 2009. Foto: Harald Hermansen Eie / UD
Samarbeidsløsninger


Dette er et synspunkt de fem arktiske kyststatene deler. Deltakerne på Ottawa-møtet er enige om behovet for å styrke samarbeidet om søk og redning, og deler oppfatningen om at Arktisk Råd, der kyststatene deltar, er en viktig arena for å fremme det. I 2011 tar rådet sikte på å inngå en juridisk bindende samarbeidsavtale om søk og redning i Arktis.

Norge koordinerer også et initiativ i Arktisk råd mot den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO for å innføre obligatoriske standarder for skip som seiler i Arktis. I Barentsregionen har Norge, Sverige, Finland og Russland samarbeidet om søk og redning og oljevern i en årrekke, og norske helikoptre har reddet sjøfolk i russiske farvann.  

Enighet om spillereglene


Det er lite sannsynlig at uavklarte grenser og store ressurser kan øke spenningsnivået i Arktis. Det meste av de kjente petroleumsressursene i Arktis ligger i ubestridte områder, og ifølge ifølge US Geological Surveys estimater ligger også størsteparten av de uoppdagede ressursene i disse områdene.

De arktiske kyststatene er kanskje uenige om hvor enkelte grenser skal trekkes, men de er enige om hvordan. Internasjonalt regelverk slik som Havretten og forhandlinger landene imellom er den aksepterte løsningen. Dokumentasjon på kontinentalsokkelens utstrekning forelegges FN for vurdering og anbefaling, og det forhandles bilateralt om omstridte områder.

Felles forvaltning og utvikling


I dag samarbeider kyststatene også om forvaltningen av ressursene i Arktis. Utviklingen i Barentshavet er en god illustrasjon. Der samarbeider Norge og Russland godt om forvaltningen av verdens mest bærekraftige torskestamme. Gassressursene blir også utviklet i fellesskap i Barentshavet. Der vil Norske Statoil og russiske Gazprom samarbeide om utbyggingen av det enorme og teknisk krevende gassfeltet Stockman.


Kilde: Utenriksdepartementet   |   Del på nettet   |   print